Factoringkalkulator

Nesten alle factoringkalkulatorer på nett tilhører et factoringselskap eller en sammenligningstjeneste. Alle gjør samme korte regnestykke: fakturabeløp ganger en gebyrsats. Det som mangler er nettopp de to tingene som forstyrrer likviditeten i praksis.

Det første er tidspunktet. Factoring utbetaler to ganger, ikke én: først forskuddet, deretter det sperrede beløpet minus kostnadene når kunden faktisk betaler. Det er to separate innbetalinger, ofte seks til åtte uker fra hverandre. Legger du dem inn som én post i likviditetsbudsjettet, regner du med penger som ikke finnes den dagen.

Det andre er regressfristen. Ved factoring med regress faller fakturaen ut av finansieringsgrunnlaget hvis kunden ikke betaler innen avtalt tid. Ingenting avvises, det kommer ikke noe brev — tallet i selskapets portal synker bare. Fanen «Følg rammen» regner det ut på nytt fra dine egne kundefordringer.

I Norge er dette den viktigste distinksjonen, og den blandes stadig sammen.

Ved fakturasalg selger du fakturaen. Selskapet overtar fordringen og normalt også kredittrisikoen: går kunden konkurs, er det selskapets problem. Fordringen forlater balansen din, noe som bedrer nøkkeltallene. Kunden får som regel melding om å betale til selskapet i stedet for til deg.

Ved fakturabelåning låner du med kundefordringene som sikkerhet. Fordringen blir stående i balansen, du håndterer purring og inkasso selv, og kredittrisikoen er fortsatt din. Det er billigere, men gir verken kredittbeskyttelse eller balanseeffekt.

Det praktiske: velger du belåning, er det du som må overvåke betalingene, og ingen andre varsler deg når en faktura er i ferd med å falle ut av grunnlaget. Det er nettopp det hullet dette verktøyet fyller. Se etter «regress», «kjøp av fordringer» og «belåning» i avtalen for å vite hvilken du har.

Norske avtaler har vanligvis to kostnadselementer, og derfor blir en sammenligning på ett eneste prosenttall misvisende.

Factoringgebyret dekker tjenesten: håndtering av fordringene, overvåking, purring og ved fakturasalg også kredittrisikoen. Det oppgis som prosent av fakturabeløpet, vanligvis 0,3 % til 3 %, og beregnes på alle innsendte fakturaer uansett om du benytter forskuddet.

Renten beregnes bare på det du faktisk har fått utbetalt, oftest NIBOR pluss en margin, dag for dag. Her merkes kundenes betalingsatferd direkte: hver ekstra dag koster penger.

I tillegg kommer poster som ikke vises i den annonserte satsen: etableringsgebyr, gebyr per kredittvurdert kunde, varslingsgebyr per faktura, hastebetalinger og tillegg for fakturaer som passerer regressfristen. Velg «Factoringgebyr + renter» i kalkulatoren og legg inn faste kostnader separat — ved lave fakturabeløp veier de tyngre enn selve rentesatsen.

1,4 % ser billig ut ved siden av en kassekreditt på 9,5 % per år. Tallene er ikke sammenlignbare: 1,4 % kjøper drøyt førti dagers likviditet, 9,5 % kjøper et helt år.

Regn om til årsbasis: total kostnad delt på det du faktisk mottok, ganget med 365 delt på antall dager. En faktura på 500 000 kr med 85 % belåningsgrad, 0,6 % gebyr og 7,5 % rente over 45 dager koster rundt 7 000 kr — det er 1,4 % av fakturaen, men omtrent 13 % per år. Det er tallet som hører ved siden av kassekredittrenten din.

Det er ikke et argument mot factoring. Rammen vokser med omsetningen uten reforhandling, du binder ikke opp andre sikkerheter, vurderingen handler mest om kundenes styrke framfor din egen, og ved fakturasalg kjøper du i tillegg en kredittbeskyttelse ingen kassekreditt gir. Men du bør vite hva du sammenligner med hva, og kalkulatoren viser begge tallene.

Regressfristen er vinduet kunden har på seg til å betale før fakturaen slutter å bli finansiert. Vanlig er 30 til 90 dager etter forfall, og norske avtaler regner oftest fra forfallsdato, ikke fra fakturadato. Med 30 dagers betalingsbetingelser og 60 dagers regress snakker vi altså om 90 dager etter fakturadato — den som regner fra fakturadato bommer med en måned.

Når fristen løper ut, faller fakturaen ut av grunnlaget: rammen din reduseres med fakturabeløpet ganget med belåningsgraden, og forskuddet føres tilbake, normalt ved avregning mot neste utbetaling.

Verdt å vite: etter forsinkelsesrenteloven har du krav på forsinkelsesrente fra forfall etter den satsen Finansdepartementet fastsetter halvårlig, og du kan i tillegg kreve et standardkompensasjonsbeløp for inndrivingskostnader. Det gir et konkret påtrykk nettopp når fakturaen nærmer seg regressfristen. Fristtabellen sorterer fakturaene etter gjenstående dager og viser hvor mye finansiering som henger på hver av dem.

Tallet i portalen er ikke fordringsmassen ganget med belåningsgraden — derfor blir det nesten alltid lavere enn forventet. Det er en kjede av fradrag, og rekkefølgen er avgjørende.

Start med ubetalte overdratte fakturaer. Trekk fra dem som ikke kan finansieres: passert regressfrist, omtvistede, og etter avtale også konsernselskaper, utenlandske kunder eller kunder over innvilget grense. Det som står igjen er det finansierbare grunnlaget.

Deretter brukes konsentrasjonsgrensen per kunde, ofte 20 % til 30 %. Det overskytende faller bort. Det avgjørende: grensen beregnes på grunnlaget etter at de ikke-finansierbare postene er trukket fra. En for gammel faktura hos kunde A krymper grunnlaget og kan skyve kunde B over konsentrasjonsgrensen — én hendelse, to fradrag.

Resultatet ganget med belåningsgraden, begrenset av rammen din, minus det du allerede har benyttet. Det er hva du kan trekke i dag. Kalkulatoren viser hvert fradrag med årsak — nettopp det avregningen ikke forklarer.

Her finnes ingen bankkobling og ingen integrasjon mot factoringselskapet. Ved belåning med sperret konto ville et kontoutdrag ikke hjulpet heller: kundene betaler til en konto selskapet disponerer, og på ditt utdrag vises bare samlede utbetalinger som ikke kan knyttes til enkeltfakturaer.

De to datakildene som besvarer de relevante spørsmålene er kundefordringene dine og ett tall fra avregningen. Så: før inn vilkårene fra avtalen én gang, importer de ubetalte fakturaene som CSV fra Tripletex, Visma eXtend, Fiken eller PowerOffice (kolonnene velger du etter opplasting) og fyll inn hva du har benyttet. Deretter markerer du betalte fakturaer — noen minutter i uken.

Verktøyet lærer av det: så snart noen fakturaer er markert betalt, regner det ut hver kundes faktiske gjennomsnittlige betalingstid og bruker den i prognosen. En kunde med 30 dagers betingelser som i praksis betaler etter 48 dager, planlegges også med 48 dager. Alle data blir i denne nettleseren; med sikkerhetskopien bytter du enhet.